Søk

FAQ

Grafiske faguttrykk

Førtrykk

1+0

Betyr at det trykkes med én (1) farge på én side av trykkarket. På den andre siden av arket er det ingen (0) farger.

4+0

Betyr at det trykkes med fire (4) farger på én side av trykkarket. På den andre siden er det ingen (0) farger.

4+4

Betyr at det trykkes med fire farger på begge sider av arket.

Bruttoformat

Trykksakens eller annonsens mål inkludert utfallende (format som går utover det ferdige formatet).

CMYK

Er de fargene som brukes som standard trykkfarger i alle trykte fargebilder. C står for Cyan (lys blå), M står for Magenta (rosa-rød), Y står for Yellow (gul) og K står for Key (sort). Ved å kombinere disse fargene kan man fremstille nesten alle fargenyanser. Se også RGB og Fargemodell.

CTP

Forkortelse for “Computer To Plate”. Det digitale trykkbildet overføres til en trykkplate ved hjelp av en laser.

DPI

Forkortelse for “Dots Per Inch” og er betegnelsen for oppløsningen på en ut-enhet, for eksempel en skjerm, en printer eller en platesetter (CTP). Brukes også om oppløsningen til et bilde. Da er det riktigere å bruke betegnelsen PPI.

Fargemodell

Subtraktiv (CMYK) og additiv (RGB). Den subtraktive modellen baseres på at fargepigmenter (maling, blekk, trykkfarge) "fjerner" deler av lyset som treffer et visst område når lyset reflekteres videre til vårt øye. (Eksempel, pigmentene i en cyanfarge reflekterer kun det blå spekteret tilbake til øyet, og absorberer samtlige andre lysbølger.) Tenker man seg at det er trykket cyan, gult og magenta oppå hverandre får man et svart punkt, pigmentene i det svarte punktet absorberer alle lysbølgene i det synlige lyset. Den additive fargeblandingen (RGB) gjør det motsatte. RGB (Rødt, Grønt og Blått) er fargeblandingen man finner i TVer og dataskjermer m.m. Blander man alle RGB fargene i ett punkt får man hvitt lys. Det er ikke vanskelig å konvertere mellom modellene, problemet er at den additive modellen (RGB) kan gjengi mange flere farger (har et mye større fargerom) enn den subtraktive (CMYK). Se for eksempel forskjellen på blå og oransje farger på en TV versus blå og oransje farger i en trykksak.

ICC-profil

Fil som beskriver en ut-enhet, som en skjerm eller en trykkmaskin. Dette gjør det mulig å konvertere farger på en pålitelig og repeterbar måte. Skjermer og kameraer bruker vanligvis RGB-profilen sRGB, mens trykkmaskiner bruker forskjellige ICC-profiler avhengig av papirtype.

LPI/LPC

Forkortelse for “Lines Per Inch / Lines Per Centimeter”, eller rasterlinjer pr. tomme eller cm.

Kalles også rastertetthet. Et trykk eller et print har alltid en form for raster for å kunne lage lyse og mørke områder med samme trykkfarge. Hvilken rastertetthet man skal bruke er avhengig av papirkvalitet. LPI angir grovheten på rasteret. LPI justeres i RIPen for å passe til trykkmetode og papirtype.

Moiré

Moiré (uttales moaré) er uttrykk for uønsket «rutemønster» i et bilde. Hvis noen på TV har på seg for eksempel tynnstripet eller rutet skjorte kan man se at stripene eller rutene ser ut til å bevege seg. Det samme fenomenet kan oppstå på trykk.

Nettoformat

Det formatet som trykksaken skal beskjæres til. På en hardcover bok vil permen være litt større enn bokblokka. Da er det bokblokka som bestemmer nettoformatet.

Paginering

Det trykte sidetallet på en side.

Pantone

“Pantone Matching System” (PMS) er et fargesystem for trykk. Pantonefargene er spesialfarger (spotfarger). Noen kan gjengis med prosessfarger (CMYK), men de fleste kan ikke trykkes med prosessfarger. Eksempler på det er neonfarger, gull-, sølv- og metallfarger. Brukes for å gi ekstra kraftige farger eller andre spesialeffekter på omslag, eller på brevark, visittkort og lignende.

PDF

“Portable Document Format” er et filformat som brukes for å utveksle ferdig-utformede sider.

Plott

Et plott viser alle sidene utskutt som et ferdig trykkark. Kjøres ut på en storformatplotter og falses på samme måte som trykksaken. Godkjennes av trykkeriet eller kunden og erstatter tidligere blåkopi. Brukes for å sjekke at alle elementer er på plass og at sidene er riktig utskutt. Skal ikke brukes som prøvetrykk for å sjekke fargebilder etc. Er ikke så vanlig nå lenger, har blitt erstattet av softproofs som sendes digitalt.

PPI

Betyr «pixels per inch» og er betegnelsen for oppløsningen på et digitalt bilde. Husk at det er den effektive oppløsningen som teller. Med andre ord: bruker du et bilde med 300 PPI og forstørrer det 200%, så blir effektiv oppløsning 150 PPI.

Prøvetrykk

I tilfeller der kunde/produsent er usikker på bildekvalitet eller andre fargeforhold kan det kjøres digitalt prøvetrykk. Dette samsvarer mye bedre med det reelle trykket enn et plott gjør.

Prøvetrykket er oftest kalibrert mot ISO-standard. Se også ICC-profil.

Raster

Alle bilder eller toner som ikke har heldekkende fargeflater er bygd opp med rasterteknologi. Små fargeprikker (eller blekkprikker i en skriver) ligger i et mønster som til sammen danner et trykkbilde. Det finnes mange rastertyper. I offsettrykk snakker man oftest om konvensjonelt raster (AM-raster) eller stokastisk raster (FM-raster).

Rastertetthet

Rastertettheten i et konvensjonelt raster angis i linjer pr cm eller linjer pr. tomme (LPI). Tettheten bestemmes ut fra papiret som skal brukes. På matt papir brukes grovere raster enn på silk- eller glosskvaliteter. Bruker man for fint raster på matte overflater vil bildene "gro igjen". Bruker man for grovt raster, kan man fort se hver enkelt rosett.

RGB

Er, som CMYK,en fargemodell som brukes for å definere farger. Brukes ikke til trykk, men til å angi farger på skjermer og fjernsyn. Digitalkameraer bruker også RGB.

RGB har et større fargerom (gamut) enn CMYK og kan derfor typisk gjengi kraftigere farger.

RIP

Alle skrivere og platesettere har en RIP (raster imageprocessor) som gjør om digitale instrukser av typen ”tegn en grå firkant” til skriverinstrukser av typen ”lag en liten sort prikk der, og der og der og der…”. På de fleste skrivere er denne RIP´en inne i selve skriveren. På større plottere og platesettere brukes egne dedikerte datamaskiner til dette.

Skjermkorrektur (softproofs)

Den ferdige trykkfilen rippes (samme prosessen som ved laging av trykkplater) og gjøres om til en PDF-fil som oversendes til kunden for godkjennelse før trykking.

Skjæremerker

Skjæremerkene viser hvor man ønsker at trykksaken skal skjæres (netto format). Vanligvis små streker plassert litt utenfor hjørnene på nettoformatet. De fleste profesjonelle verktøy som InDesign kan sette på slik emerker automatisk, mens for eksempel Microsoft Word ikke kan dette.

Utfallende

Hvis man har en bakgrunn eller et bilde som skal gå helt tilkanten av papiret, så må man la bakgrunnen eller bildet fortsette 3-5 mm forbi skjæremerkene (nettomerkene) på papiret slik at man har en liten margin før papiret renskjæres. Ellers risikerer man en hvit strek i kanten av papiret.

Utskyting

Å montere flere sider sammen på et trykkark. Forskjellige sider plasseres slik at leserekkefølgen blir riktig når arket falses. Det kan også legges opp flere kopier av samme siden, slik at man bruker mindre papir.

Produkt og produksjon

Bokblokk

Materien eller innmaten i en bok.

Forsats

For å feste bokblokken til permen brukes oftest to forsatsark. Arket limes på permen og fortsetter over til bokblokken, ett foran og ett bak. Vanligvis telles ikke disse arkene med når en teller antall sider i boken.

Legg

Et bestemt antall sider plassert i riktig rekkefølge på et falset trykkark. Flere legg bindes sammen til ett hefte eller én bok. (Kalles også en signatur).

Omfang

En betegnelse på antall sider som trykksaken skal inneholde. Antall sider innmat og antall sider omslag skilles med et plusstegn: 72+4 betyr 72 sider innmat og 4 sider omslag.

Oppslag

To motstående sider i en trykksak, slik sidene leses. Fordi trykkarkene falses før innbinding, er det sjelden at to sider på et oppslag står ved siden av hverandre på trykkarket. En god trykker jobber derfor mye med å få alle overgangene til å stemme fargemessig.

Prima/Sekunda

Prima er den siden av trykkarket som trykkes først, mens sekunda er den andre siden av trykkarket. Større trykkmaskiner trykker prima og sekunda samtidig. Ved falsing blir prima-siden liggende ytterst. Med andre ord, forsiden på et legg ligger alltid på primasiden.

Smussomslag

Et løst omslag som ligger utenpå og rundt permen på en bok.

Papir

A-serien

A-serien (A0, A1, A2, A3, A4, A5 og A6) er definert ved at A0 har et areal på 1 m2. Forholdet mellom kortsiden og langsiden er alltid 1:√2(1:1,41). Dermed vil forholdet mellom sidene forbli det samme hvis en bretter et A-ark på midten.

Format

       Bredde (mm)

       Høyde (mm)

              Areal (m2)

A0

841

1189

1

A1

594

841

0,5 (1/2)

A2

420

594

0,25 (1/4)

A3

297

420

0,125 (1/8)

A4

210

297

0,0625 (1/16)

A5

148

210

0,03125 (1/32)

A6

105

148

0,015625 (1/64)

Bestrøket papir

Betyr at papiret er behandlet for å fremheve trykkbildet. Bestrykningen kan være matt, silkematt (silk) eller blank. Bestrykningen påføres på papirfabrikken. Bestrøket papir er normalt tyngre (har mindre bulk) enn ubestrøket papir. Med samme gramvekt vil et bestrøket papir være tynnere.

Bulk

Begrepet “bulk” er et uttrykk for papirets volum i forhold til vekten (tetthet). Papir med høy bulk er tykkere enn et papir med normalbulk, gitt samme gramvekt.

Fiberretning

Papir produseres i en papirmaskin og fibrene i papiret blir liggende i produksjonsretningen. Det er avgjørende at fiberretningen følger ryggen på trykksaken. Hvis ikke vil en ryggstiftet brosjyre ”sprike”. Ved limfresing er faren stor for at arkene faller fra hverandre og at man får en bølgete rygg.

Gramvekt

Papirets gramvekt er vekten av 1 kvadratmeter papir. A-serien er definert slik at A0 er nøyaktig én kvadratmeter. Dermed vil et A0-ark med gramvekt 80 g/m2 veie 80gram. Og fordi en 32-sider A4 også har et areal på 1 m2, så vil 32 sider A4 med 80 g papir også veie 80 g.

Opasitet

Opasitet er et uttrykk for papirets gjennomsiktighet. Jo høyere opasitet jo mindre kan man se av et eventuelt baksidetrykk.

Trykkark

Et trykkark er hele det arket som trykkmaskinen trykker på. Vi trykker ikke nødvendigvis A4 brevpapir på et stykke A4 papir. Vi samler typisk flere forskjellige brevark, eller har det samme flere ganger ved siden av hverandre på et stort stykke papir, eks. 72 x 102 cm. Deretter skjærer vi arket ut i en skjæremaskin.

Ubestrøket papir

Papir som ikke er bestrøket, og dermed ikke glatt i overflaten. Brukes mye til brevpapir (godt å skrive på) og til bøker (liten refleksjon gjør det behagelig å lese).

Trykkmetode

Digitaltrykk

Trykk uten vanlige trykkplater. Ved mindre opplag er dette billigere betydelig raskere enn offset.

Dyptrykk

Direkte trykkmetode hvor fargen avsettes på papiret fra store graverte valser. Brukes ved meget store opplag.

Flexo

Trykkmetode for emballasjeproduksjon. En direkte trykkmetode hvor fargen avsettes på en bløt klisjeplate og deretter på plast eller papir. Kan brukes på nokså ujevne eller ikke-flate underlag.

Offset

Offsetens far var Alois Senefelder født 1771. Han fant opp litografi (Lito= stein, Grafi= tegne skrive). Litografiens prinsipper og teknikk er fremdeles i dag identiske med dagens offsetplater (trykkplate). Offset er den vanligste trykkmetoden. Farge fra trykkplatene overføres til en gummivalse som igjen overfører fargen til papiret. Det er denne ekstra gummivalsen som er opphavet til ordet ”offset”, fordi trykkplaten er ”offset” fra trykkarket. Store offsetmaskiner bruker papir fra rull (rotasjon eller cold-/heatset), mens mindre maskiner bruker ark (arkmaskin).

Trykkmaskiner

4-farger

Betegnelse på en trykkmaskin som kan trykke fire farger samtidig (CMYK)

5-farger

Betegnelse på en trykkmaskin som kan trykke fire farger samtidig – f.eks. CMYK og én pantonefarge. Noen 5-fargemaskiner kan kjøre UV lakk i det femte verket i stedet for farge.

8-farger

Betegnelse på en trykkmaskin som kan trykke åtte farger, dvs. 4 farger CMYK på begge sider av arket.

10-farger

Betegnelse på en trykkmaskin som kan trykke ti farger, dvs. 4 farger CMYK på begge sider av arket og én pantonefarge på hver side av arket.

Etterbehandling og ferdiggjøring

Falsing

Å brette, spesielt å brette store trykte ark ned til mindre formater, for eksempel fra A1 ned til 16 sider A4.

Maskinlakk

Transparent blank trykkfarge. Brukes som beskyttelse ved tunge fargeflater hvor faren for smitte er stor. Maskinlakk gir mindre beskyttelse enn UV-lakk og PP-folie.

Laminering

Laminering er å lime flere tynne lag sammen til en tykkere enhet, som for eksempel til et laminatgulv. Ofte blir et omslag overtrukket med et tynt lag PP-folie (Polypropylen) med matt, blank eller soft-touch overflate slik at det får et mer eksklusivt utseende og bedre tåler slitasje og fuktighet. Dette skjer etter trykking. Trykkarket kan også lamineres på metallplater og brukes til skilt eller lamineres på tykk kartong eller bølgepapp og brukes til sjokkselgere og finere esker.

Limfresing

Innbindingsmetode der hele innmaten samles i én blokk. Så blir ryggen frest ned, det påføres lim, og omslaget legges rundt. (Kalles også Flex-/limbind.)

Perforering

Det presses ut små hull i arket, slik at deler av arket kan rives av uten at papiret flises opp. Brukes mye til svarkuponger,billettblokker og lignende.

Preg

Preging blir ofte brukt på produkter for å få frem en tredimensjonal effekt, f.eks. en heading som skal stå litt ut fra papiret. Pregingen skjer ved at papiret blir lagt mellom en klisje og en motklisje som deretter presses sammen slik at det ønskelige motivet blir presset litt ut.

Rilling

Ved rilling knuser man fibrene i rillen, så man får en liten forsenkning i papiret. Da kan papiret falses pent, uten å sprekke.

Samlestifter

Maskin som samler flere falsede trykkark (legg) og stifter og renskjærer på 3 sider.

Slisse

En utstanset ”strek” i for eksempel en mappe, som kan brukestil å feste et visittkort.

Spotlakk

UV-lakk trykket på bestemte/begrensede områder på en side. Eksempelvis kan en logo eller en tittel på forsiden av et magasin ha blanklakk, mens resten av siden er papirmatt. Lakken er oftest gjennomsiktig, men kan også være tilsatt fargepigmenter eller glitter. Denne lakken finnes også som 3D-lakk – en tykkere lakk som gir motivet en tredimensjonal effekt.

Stansing

Etterbehandlingsmåte hvor trykksaken skjæres i buer eller vinkler ved hjelp av en stanseform. Stanseformen består av metallbånd festet på høykant til en kryssfinérplate, og må spesiallages.

Stifting

Stifting brukes til å holde flere ark sammen. Det vanligste er å stifte arkene sammen i ryggen, slik at vi får et hefte.

UV-lakk

Etter trykk påføres ofte et lag med lakk. UV-lakk fås med matt eller blank overflate. Hvis lakken ikke er heldekkende kalles den for spotlakk.